-
3 weeks ago | 
femina.dk | Chris Pizzello |Ingeborg Heldal
Jeg må indrømme, at det var mig. Som for omkring 20 år siden tvang min frisør til at blege spidserne af mit hår og farve dem rosa-lilla, samt lave en slags snavset brun overgang til resten af håret i det, der blev kaldt "dip-dye". Jeg så forfærdelig ud. Min frisør vidste det, jeg vidste det. Men jeg insisterede alligevel. Drew Barrymore kørte også den klassiske "dip-dye" tilbage i 2009.
-
May 17, 2024 | 
kk.no | Ingeborg Heldal
Den briljante ideen ble ikke overraskende unnfanget på et vorspiel av den sorten du kun er på mens du går på videregående og lever ditt mest bekymringsløse liv. Men ideen fortsatte å leve langt inn i skolehverdagene i ukene framover, og vi brukte hvert ledige minutt på å planlegge og gjøre research.
-
May 4, 2024 | 
kk.no | Ingeborg Heldal
Mamma og pappa leste bestandig høyt for meg, noe som gjorde at jeg allerede fra seksårsalderen kunne lese enkle bøker selv. Jeg var fast inventar på biblioteket på Brøttum, og regnet bibliotekaren, Ann Mari, som en nær venn allerede fra jeg var sju–åtte år. Jeg ønsket meg stadig nye bøker, som hun villig bestilte og leverte til meg i klasserommet.
-
Mar 28, 2024 | 
kk.no | Ingeborg Heldal
Da jeg var liten, var påske synonymt med tur på fjellet. Enten på dagsturer til langrennsløypene på Sjusjøen, som bare var en kort kjøretur unna mitt barndoms-paradis, Brøttum, eller på hytta til familien til kusinen min som lå på Ljøsheim.
-
Feb 11, 2024 | 
kk.no | Ingeborg Heldal
Jeg har vokst opp på Brøttum, som bare er en svipptur unna Lillehammer, og var på plass, som hele resten av distriktet, da de Olympiske vinterleker 1994 skulle tildeles en heldig destinasjon. Datoen var 15. september og året var 1988. Det sto blant annet mellom Lillehammer og svenske Østersund, men ideen om et Lillehammer-OL fortonet seg for mange som så ellevill at de ikke levnet Mjøsbyen en sjanse. Men ryktene hadde begynt å svirre.
-
Dec 11, 2023 | 
kk.no | Ingeborg Heldal
Kan du huske den følelsen når du trakk gardinene på rommet ditt til side og så at den aller første snøen hadde falt? Jeg gjør i hvert fall det, heldiggrisen meg, som vokste opp akkurat der Prøysen har skrevet så inderlig vakkert om jul og snø. Og på Brøttum la den seg bestandig som et mjukt teppe over duvende jorder, gressdekte skråninger, lubne grantrær og som små skumdotter på pappas skigard.
-
Nov 23, 2023 | 
kk.no | Ingeborg Heldal
Alle typer bakst, egentlig, alt fra langpannesjokoladekake og kanelboller til suksessterte eller makroner. For ikke å snakke om ting som er laget av butterdeig. En gang sto jeg over en time i kø foran et verdenskjent bakeri i Paris, som jeg hadde hørt skulle ha verdens aller beste croissanter og pain au chocolat. Det var verdt hvert minutt av ventetiden! Jeg tror det kommer av at jeg har vokst opp med en mamma som er verdens aller beste på kaker og bakst.
-
Nov 20, 2023 | 
kk.no | Ingeborg Heldal
Det er et velkjent norsk ordtak som heter at nordmenn er født med ski på beina. Vel, det gjelder ikke meg, til tross for at jeg er født bare et steinkast unna det som regnes som noen av verdens beste langrennsløyper på Sjusjøen. Jeg er født med briller på nesa. Selvsagt ikke bokstavelig talt, men hele mitt liv har jeg hatt behov for synstilpasninger. Jeg kom en vårdag i 1973, en skjeløyd, liten gullunge, som knapt var tørket rein før jeg fikk lapp over det ene øyet.
-
Nov 14, 2023 | 
kk.no | Ingeborg Heldal
Det var ikke overraskende Joan Collins, som den gangen på frydefullt vis gestaltet rollen som Alexis Carrington (Fullt navn: Alexis Morell Carrington Colby Dexter) i kultserien «Dynastiet». Året var 1983, og kanalen var NRK. Kjolen var stroppløs og fotsid, og mønsteret var i skimrende, nesten vulgært, glinsende leopard. Antrekket hadde Nolan Miller, som var fast kostymedesigner i «Dynastiet», toppet med en liten, fluffy bolero i svart og enorme, glitrende smykker.
-
Nov 1, 2023 | 
kk.no | Ingeborg Heldal
Det klirrer lavt i eksklusive kleshengere, rasler i fjær og tynn chiffon løfter seg som snøfnugg i den lette trekken som feier gjennom butikken i det vi åpner døren. Mot oss kommer 180 centimeter superkvinne på skyhøye hæler, usminket ansikt (med unntak av røde lepper) og verdens bredeste smil. - Velkommen hit! Har det ikke blitt fint her? Vana Perisa byr på fast håndtrykk og en stor klem i ett.
